24. mai, 2021

Viktig om identitetsforståelse.

Jeg er det jeg ikke er?

 En mann blir ikke klar over sin egen identitet hvis han ikke vil være som kvinner.

 På samme måte oppdager ikke kvinner identiteten sin hvis de mener å være mer følsomme og empatiske enn menn.

Heteroseksuelle menn er ikke noe nærmere å forstå seg selv hvis de sier: « Jeg er jo ikke homo!»

Den seksuelle orienteringen i seg selv er uansett bare et delområde av et menneskes identitet.

Dessverre er det en del av stereotypen mandighet å avgrense seg fra kvinner ved å vise minst mulig følelser. Også følelser som står i et rimelig forhold til den indre virkeligheten deres, skal det legges lokk på («Jeg er da ikke noen tåreperse!», «Sånt psykobabbel er bare for kvinner!»)

Derfor er det enda vanskeligere for menn enn for kvinner å leve ut identiteten sin.

 Uten følelser finnes det ingen identitet!

Tenking frembringer bare konstruerte identiteter.

Definisjonen av identiteten ved hjelp av det vi ikke er, kan også føre til depressive tilstander:

Jeg= ingen kjæreste= ingen barn= ingen penger= ingen akademisk grad osv

Det kan være smertefullt å savne noe vi gjerne ville hatt. Likevel er det ikke her vi finner identiteten vår.

 Partner, barn, økonomisk rikdom eller en doktortittel kan ikke fylle det indre tomrommet.

 Hvis traumatiserte livserfaringer har ført til at vi måtte gi opp relasjonen til vårt eget jeg, må vi først etablere denne JEG-kontakten i oss selv.

Først etter det kan det ikke det bli noe som faktisk beriker livet vårt.

 Relasjoner med andre mennesker er i tillegg, og ikke noen erstatning for vårt eget jeg.

«Kjærlighet lyst og traume, på vei mot en sunn seksuell identitet» s 53 FRANZ RUPPERT