Jan Chr. Karlseng: "SJELEN "

 

 

Lege, psykiater, akupunktør mm Jan Karlseng har srevet en svært god bok om sjelen vår: 

( Foto fra 3 delt workshop IoPT her på Modum.

"Tilsløring av sjelen og hovedgrunnen til at den forsvant i vesten henger sammen med den rasjonelle bevisstheten.

Den startet for flere 100 år siden, og har sneket seg inn overalt: I alle personligheter, i alle mennesker, i alle skoler og universitet.

Alle har blitt opplært til å ta på seg logikkens briller som en flekkflue har blitt seg fast, for resultatet ble at jo mer glødende beundring man fikk for logikken, desto mindre sjel var det plass til.

Bak de logiske brillene og med disse øynene skal du betrakte verden rundt deg. Virkeligheten er det du kan se, høre, smake og kjenne, det våre sanser opplever.

 Alt annet er useriøs spekulasjon overtro og svermerier.

De fremste i logikkens rekker lot seg ikke rikke, men hakket frem sin kritikk og samme høyst autentisk likegyldighet: «Vi aner ikke hva sjelen er for den kan ikke sees- den er ubevislig og uhåndgripelig.

 For oss har det da ingen reell verdi, vi er bundet sammen i en stilletiende overenskomst om at sjelen er for uklar, og vi må plassere den i en krok i en gang for alle. Den må gjemmes bort, for den er uinteressant for oss, slutte å tenke på den. Hvis du skal snakke om den må du be om unnskyldning, for mange vil se på deg som useriøs, svermerisk, eller smårar.  Alle beretningene om sjelen er glemt med hensikt, og hvem vil vel snakke om den hvis de skal bygge seg en karriere?»

Andre gren på nesen og uttalte seg skråsikkert i maktspill s mørke: Sjelen tilhører de latterliggjorte astrologer og New age folket. De som forbindes med over romantiserte malerier av mystiske symboler og ulver som hyler mot månen; de med overfladiske horoskoper eller spådamer med et heksebrygg av godhjertede, besettende, selvbedragerske tanker.

Sjelen hadde blitt noe billig som en overprodusert vare av dårlig kvalitet.

Vitenskapen vandret på sine tykke ben inn i alle skoler og universitet og utbasunerte i rungende  ordelag at alle skulle underkaste seg de nye logiske tankene, og slik fjernet de ordet fra våre seriøse skoler og universitet. Sjelen ble visket ut av tiden. Det var som en logikkflott hadde bitt seg fast.

Slik ble det til at ingen i min medisin-, psykologi- eller psykiatriutdanning fikk en følelsesmessig eller reflektert nærhet til ordet. De sløste ikke bort tiden på å ta ordet i sin munn, siden det ikke var et seriøst ord.

De eneste antydningene om sjelens eksistens var de vage antagelsene om at det fantes noe i et hvert menneske som hadde de rene klare svarene og visste alt.

Noe som lå tildekket langt, langt inn i underbevisstheten, eller i beste fall noe som var virkelig klokt inne i den umodne og modne personligheten. Noe som fløt noe som fløt rundt som noe udefinert sammen med alle de stabile og ustabile personlighetstrekkene.

Her, på min halvdel av kloden, er gåten om sjelen langt fra avdekket. Hemmeligheten er uutforsket ,dekket over, glemt. Ideen om sjelen er slukket og blitt en fortrengt sannhet: Så mye begavelse for ett så tungt resultat.

Vestens skoler, universitet og ledere har gått seg bort i det overopphetede livet, og talentet i oss alle har de ikke forstått.

Men obs obs! En alarm, en brannfakkel til egoet til tvilerne: Noe har blusset opp, en ny intens interesse har kommet. Samarbeidet mellom nye grupper har gitt bevissthetsforskningen nye vind i seilene. I dag kaller hjerneforskerne bevisstheten for vår tids største intellektuelle utfordring, det store hullet i vår forståelse av oss selv, og forskningen har fått et nytt ønske om å forstå REN Bevissthet: ett annet ord for sjelen ."

Generasjonsoverførte traumer

Interessant om generasjonsoverførte traumer/ tilknytningssystemtraumer, særlig hvis du er den som bærer på en eller annen vag ubehagelig følelse, eller noe det er vanskelig å komme til bunns i vha eget intellekt.

 Hva er ditt «avtrykk»?

Hva har det ført til for deg i ditt liv?

 Hva ligger f eks egentlig bak din indre uro, lærevansker, dine vansker med å omgås folk, din forvirring når mor eller far forandrer seg og blir kald, avvisende, aggressive, når du gjentagende får høre «slutt å tull, du fantaserer» din mindreverdighetsfølelse, din fantasi om storhetsfølelse osv

Overgriper og offerholdninger er overlevelsesstrategier for å kunne leve i et destruktivt relasjonssystem.

Fortell familiehistoriene når barna er klar for det, og særlig de mindre pene!

Sannhet heler !

<3<3<3<3<3<3

 

Teori: (Fra Forstå dine sår i sjelen/ Franz Ruppert s.196

«Hvis de hemmelige hendelsene ikke skal snakkes om av den generasjonen som opplevde dem, blir  de unevnelig for andre generasjon.

 Det vil si, de er ikke tilgjengelige for verbal beskrivelse og innholdet er ukjent, men man sanser og undrer seg over hva det handler om.

 I andre generasjon kan spesifikke lærevansker observeres sammen med milde funksjonsnedsettinger i personligheten. ( Tisseron 2000 s76)

Jeg har mange ganger gjort lignende observasjoner med mine egne klienter. Paradoksalt nok virker det som andre generasjon kan håndtere en familiehemmelighet noe bedre enn den tredje. Etter min erfaring er det ofte slik at den hemmelige hendelsen først blir plagsomt virksom etter at andre generasjonen får egne barn.

Hvis en kvinne får et barn etter en hendelse som har traumatisert familiesystemet er traumene allerede dypt forankret i henne.

 Da flyter morens følelsesmessige kaos direkte inn i barnet i løpet av tilknytningsprosessen.

 Det skaper følelsesmessig uro hos barnet.

 Når så dette barnet i sin tur får barn (tredje generasjon) vil dette barnet være svært sårbart for emosjonelle innvirkninger

Dette barnet knytter seg til sin mor, som igjen er knyttet til sin mor og dermed til hennes hemmelige og skambelagte traumer.

 Et tredje generasjons barn vil ikke møte den tryggheten det søker i tilknytnings prosessen med sin mor, men hennes uro, frykt og tilbaketrekning.

 Sett fra morens perspektiv vekker kontakten med barnet alle de følelsene hun ubevisst absorberte i møte med sin egen traumatiserte mor.

 Jo mindre vellykket den emosjonelle kontakten mellom mor og hennes barn er i NÅTIDEN, jo mer voldsomt kommer familiens uavklarte fortid i forgrunnen.

Offer / Overgriper dynamikk

Ofte foregår kjærlighetstraumer også i nåtiden. Mange mødre oppsøker terapi og vil ha hjelp fordi barna deres har svært påfallende symptomer, eller fordi de selv står i en forgjeves kamp mot partnere sine som etter deres syn er narsissister.

Her er det viktig at de blir bevisst på hvordan en kanskje flere generasjoner gammel overgriper- offer- dynamikk i familien har utløst en traume- overlevelsesstrategi i dem selv.

Bare på den måten kan de innse hvor formålsløse slike kamper og slike hjelpetilbud er.

 Av samme grunn besluttet jeg allerede for lenge siden at jeg ikke ville skrive ekspert uttalelser til retten ved slike konflikter, selv om jeg ofte er blitt bedt om det.

De som er fanget i en overgriper- offer- dynamikk må først lære at de ikke kan redde andre mennesker som er traumatisert.

 Det eneste fornuftige de kan gjøre i terapien, er det å rette blikket mot seg selv og sin egen psyko-traumebiografi.

 Veien de må gå for å finne fram til seg selv, er det eneste realistiske grunnlaget for at relasjonene til barna eller partnere etter hvert kan utvikle seg til et konstruktivt fellesskap, eller i det minste en sameksistens.

 Blikket på andres lidelse og smerte er bare distraksjon fra egen smerte.

 Barna frigjøres fra fastlåste mønstre når foreldrene endelig kan si ja til seg selv.

Fra Franz Ruppert / IoPT ( pensum)

Å være traumatisert er altså blitt en del av identiteten, samtidig som det er årsaken til at denne personen ikke kan utvikle en i utgangspunktet sunn identitet videre.

Psykotraume erfaringer er altså ikke noe vi kan overse eller behandle som bagateller.

 Fra nå av forstår jeg bare mitt eget liv hvis jeg også tar hensyn til at jeg er traumatisert. Heller ikke andre kan forstå meg hvis de ikke vet at jeg i virkeligheten opplever ting på 3 ulike nivåer og oppfører meg tilsvarende motsetningsfylt.

Av og til handler jeg med utgangspunkt i de sunne delene mine, men jeg havner stadig i tilstander av retraumatisering.

Jeg kan også være konstant stresset når det er overlevelses delene mine som er aktive.

 Ofte aktiverer jeg traume- nød mekanismene med en gang jeg føler meg truet, uten å gå via stress reaksjonen som mellomtilstand.

Jo oftere dette skjer, desto raskere går det.

 Fra nå av er jeg traumatisert og spaltet innvendig helt til jeg finner en måte å oppheve den psykiske fragmenteringen på.

Det er fatalt at vi gjør det svært vanskelig for psyken vår å skille mellom sunne psykiske reaksjoner og traume - overlevelsesstrategier når vi er traumatisert.

Overlevelses strategiene arbeider etter et prinsipp der de ikke kan innse realiteten i traumatiseringen. Derfor oppfører de seg som om de kan forhindre traumatiseringen, som i virkeligheten har oppstått for lenge siden.

Det gjør at vi bruker uendelig mye livsenergi og tid på å beskytte oss mot noe som allerede har skjedd.

 Det har enormt store negative konsekvenser for den enkeltes liv og vedkommendes samliv med andre mennesker.

 Illusjonen om at vi kan forhindre noe som er skjedd, fører paradoksalt nok til at det skapes flere traumer. Fra Franz Ruppert sine bøker/ bilde fra 3 delt workshop her på Modum. Min fred, min glede, min nøkkel.