Utbrent, utmattet, CFS

2. nov, 2019

"Hvis vi tillater oss å se på de dypere sammenhengene , er det ikke vanskelig å oppdage at overlevelsesdelene som Franz Ruppert har beskrevet i spaltningsmodellen sin ( den 3 delte psyke) så og si er identiske med med mønstrene mennesker følger når de er på vei til å bli utbrent.

Disse delene er hele tiden overaktivert og kan aldri tilfredsstilles. De må hele tiden rette oppmerksomheten utover, og de utagerer og fortrenger på samme tid.

Dessuten er de alltid mistroiske og aldri i stand til å hvile.

Foran dette bakteppe kan utbrenthet i henhold til Gabor Matè være et klart signal om at kroppen kommer til å si NEI .

Det kan altså være en klok avgjørelse, og kanskje et siste forsøk , når kroppen trekker i nødbremsen. Situasjonen kan sammenlignes med et førerløst tog som går i rasende fart forbi alle stoppsignaler og truer med å dundre inn i en jernbanestasjon der det skaper kaos, hjelpeløshet og ødeleggelse.  

Utbrenthet kan være en konsekvens av traumatisering på den ene siden og på den andre siden et fortvilet forsøk på å stoppe en selvødeleggende prosess.

 

Ut fra erfaring jeg har som lege,( Harald Banzhaf) mener jeg det er nødvendig at alle såkalte utbrenthetssymptomer kontrolleres grundig med tanke på hva de kan signalisere, og hva som kan ligge bak.

Ofte er velmenende strategier og terapeutiske tilnærminger mot utbrenthet, bare egnet til å styrke overlevelsesdelene. 

Resultatet er at den sykdomsfremkallende prosessen forsterkes.

Hvis traume overlevelsedelene ikke lar den som er rammet av traumet, falle til ro, men krever konstant aktivitet, kan verken et seminar om tidsstyring, eller en psykosomatisk kur med elementer fra klassiske stressmestringstiltak være til ordentlig hjelp. I verste fall blir også disse strategiene til deler av traume- overlevelsesstrategien."

(Min Kropp, Mitt traume, Mitt JEG- 18)

 

Tillegg: Traumatiseringen gjør at talamus verken kan filtrere eller sette de ulike delene i sammenheng med hverandre.

De forstyrrede og skadelige filtrene setter oss i en tilstand der vi opplever en konstant  sensorisk overbelastning.

Denne kommer i tilegg til den eksisterende overbelastningen, irritabeliteten og nervøsiteteten.

Tidlige traumatiseringer er ofte umulig å huske fordi de er lagret i den såkalte implisitte hukommelsen.

Der ligger informasjonen om de tildlige kroppslige fornemmelsene, emosjonene og adferdsmønstrene våre.

( Marit vdr adferdsmønstre : jeg ser ofte i Resonansprosesser hvor raske deltakere som sliter med div utmattelse "fyker " fort opp/ inn i det vi kaller traumeoverlevelsesdeler- et sted de fleste elsker å være i- det var jo det som reddet de...)

Selv om vi ikke har noen bevisste minner, kan allikevel tidligere opplevelser være lagret og påvirke oss.

"Den ekspisitte hukommelse utvikles først fra og med det 3. leveåret vårt , etter at hippocampus har begynt å fungere. da blir vi istand til å huske fakta og opplevelser  bevisst, sette dem i sammenheng og finne en mening i dem" ( P Lewin -16)