Traume, toksisk stress og følgende for hjernen

2. nov, 2019

Jeg, Marit,  kan ikke påberope meg å kunne mye om hjerneforskning, for meg er det mye lettere å forstå det psykologiske perspektivet, men nå er det nå engang slik at vi er hele individ. Jeg finner dette interessant , særlig fordi mange snakker om vagusnerven for tiden :

 

Traume, toksisk stress og følgende for hjernen: ( Fra «Min kropp, Mitt traume, Mitt jeg» Ruppert, Banzhaf, Thorsheim m fl)

Hvis det kommer en situasjon der et menneske verken kan kjempe eller flykte, hvis altså alle tilgjengelige strategier er umulige, enten fordi faren er så overveldende, eller fordi ressursene er så svake, da blir arkaisk nødprogram aktivert: spille død-refleksen.

Dette programmet styres av den store vagusnerven.

Den har en ventral gren som i vanlige situasjoner sørger for ro, avspenning og aktivering av systemet for sosialt engasjement , men er det den evolusjonhistoriske eldste , ikke -myeliniserte delen, nemlig den dorsale grenen som aktiveres ( Porges 2001)

Den refleksen vi på det fysiske planet kaller å spille død, og som fører til at organfunksjonene fryser eller stivner, er på det psykologiske planet ansvarlig for følgende av en traumatisering.

En tilstand som ikke tillater andre muligheter enn å oppgi seg selv, etterfulgt av fullstendig hjelpeløshet, en ubeskrivelig angst og følelsesløshet.

På fagspråket snakker man også om fragmentering av kroppslige og psykiske funksjoner som vanligvis hører sammen. Sagt på en enklere måte betyr dette at ved stor fare forlater personen den kroppslige bevisstheten, dvs at kropp og psyke ikke lenger danner en komplementær enhet i betydning en sammenhengende helhet.

 

 

 

Fra forskningsdokumentaren In Utero :

“World ecology has to start with womb ecology. We cannot have peace and good people in the world without raising peaceful, good children. And that has to start at conception—not at birth, but at conception.” – Thomas R. Verny, M.D., FRCPC

 

 

I ordinær IoPT, jobber vi alltid med dine krenkelser, psykotraumer/ andre traumer, dine kroppssmerter, følelser, det som har gjort deg vondt, på et eller annen plan, og i en eller annen tid av livet ditt.

Vi jobber også alltid innenfor rammene din egen intensjonssetning for dagen, ikke noe annet. En intensjon om å virkelig ville endre noe, endre seg, bearbeide, utforske, se på, føle, forstå.

Som Thomas R. Verny her skriver, handler alt i verden om en god start ved unnfangelse. Høres rart ut, ikke sant ?

Du er i ett med din mor, sånn er det nå engang- på godt og på vondt.

Tenk så fint det er at slike tidlige førspråklige traumer kan heles <3

Hvis du tar deg sjøl på alvor, og faget Identitetsorientert Psykotraume teori og terapi, samt teknikken i metoden, vil du snart få oppleve glimt fra implisitt hukommelse. Som Gabor Matè sier så godt : « Vi sier : Jeg  husker ikke, jeg husker ikke, men sannheten er at du husker , men klarer ikke gjenkalle det» Vår tause visdom, som ofte er ordløs, fordi du var så liten, kanskje et foster og  hadde ikke ord ..

Ja, jeg veit det høres så merkelig ut, men hjernen vår er unik, noe av det første som blir utviklet er følelser, og kroppen vår gir signaler til oss, kanskje roper den akkurat nå, NEI !