Uttalelser deltakere

 

Kursdeltakeres ord

IoPT er en spennende og nyttig kurs og terapiform.

 Når jeg først våget ble detså klart.

 Mann 50

 

 Trygt og godt, og at figurer kan tale slik til meg, det er nesten magisk.

 

Jente 22

 

 Hvordan kan kursholder "speile" min innvikling i min mormor, det er rart, men  sant,så nå veit jeg hva jeg må fortsette å jobbe med.Jeg vil være meg!

 

Kvinne 39

 

 

Muligheten til å gå inn i en terapeutisk prosess hvor en selv eraktiv deltaker. helt tilpasset der en er i egen utvikling.Trygt håndtert av varm dyktig terapeut. Eller to:)

 

Eli

 

 

 Dette er stort! Å oppleve hva som ligger tilgrunn for smerteni min rygg, var noe jeg aldri har ofret en tanke.

 

Mann 30

 

 Så selvklart, når jeg fikk se det med egne øyne: Jeg var mer interessert i meg selv enn barnet jeg haddefødt, hun fikk ikke min ekte oppmerksomhet. Så nydelig å møte de delene i meg med stor kjærlighet i denne terapiprosessen. Det løste opp i kropp og sjele uro-  god kjærlig fred oppsto .

 

Kvinne 60

 

 Jeg synes denne måten å jobbe på er så fantastisk og stopper ikke å bli fasinert av hvor rett på problemene det går og dybden i det.Jeg skulle mange flere mennesker fikktilgang til dette og at de forstår hvor godt det gjør og ikke minst hvor autentisk en blir i seg selv, herlig befriende.

 

kvinne 51

 

Tenk om folk med sykdomssymptomer kunne bruke IoPT for å oppleve/ se hva som ligger til grunn for ubalansen i kroppen. Det er sterkt når jeg skjøntedet, og kunne handle deretter. Noe av sykdommen min er i forandring til det bedre nå.

 

Mann 40

 

 

 

 Livets reise

 

Den reisen som betyr mest for et menneskeliv

Er den reisen du tar innover..

 Du beveger deg i ulike landskap som det mest frodige til ørkenlagteøde tomme plasser , kratt og ukjente og kjente bevandrete stier ,med en himmel som inneholder enten få skyer til totalt overskyet stormfullt , med vind i stor styrke.. Lyn og torden , sol og regn.. Oppbragt hav .. Eller totalt og fredfull stillhet,vindstille og blått blått hav..

 Gyldne farger.. Du passerer vakre farger og og frodige landskap ..

 Dine føtter har gått veien men enda har du ikke kommet helt hjem

 Du søker, du undres gjenopplever ,føler - håper og tror

 Du sloss, du streber, du kjemper en kamp

 om tiden, - snart er jeg vel i mål..

 Men du må ut av garnet,ut av stengslene , ut av innviklingen- for å bli fri , og leve det livet det er ment du skal.

 Du trenger ingen annens enn din egen gjenkjennelse, erkjennelse, og  kjærlighet , for å føle deg trygg og hel.

 Da først kan du blomstre og dine vinger kan fly fritt,

 I ditt landskap og ut i livet ,

 Påen herlig reise som aldri vil ta slutt..

 Elin Skogmo 2018

 

 En kvinnes reise :

 eg vil skrive noen ord om mitt møte med IoPT og min takknemmelighet over å ha blitt vist denne terapiformen. Jeg har hatt utfordringer fra jeg kom til verden, med å være et uønsket barn og «holdt nede» helemin barndom og ungdomstid.                                                                                                                                                                                                                                       Dette førte til at jeg skapte meg mitt mønster, som igjen førte til at jeg levde et liv hvor utfordringene stod i kø, problemene ble bare større og større. Som ung voksen begynte jeg å «jobbe» medmeg selv, prøvde ut forskjellige behandlingsformer og var hele tiden på leting etter noe nytt. Noe av dette fungerte ikke i det hele tatt, noe hjalp litt en stund også var det tilbake til det samme mønsteret igjen. Etter hvert varalt et eneste kaos - hva var mitt, hva var andre sitt (påført). Det verste i denne perioden var vel følelsen av utmattelse, jeg jobbet så utrolig hardt for å bli et menneske som kunne fungere på en god måte, åbli trygg i meg selv, men problemene ble bare større og større. (Jeg følte meg nesten som om jeg stod i en hengemyr med en sekk full av steiner på ryggen, jeg tråkka som en gal for ikke å drukne, men kom allikevel ikkeet skritt fremover.)

 

Det som forundret meg mest når jeg kom i kontakt med IoPT var, her kom jeg rett inn til kjernen av problemene (traumene)med en gang, og det ble klart og tydelig synliggjort. En ting jeg synes er både fascinerende og flott, er når en person som er helt fremmed for meg viser (speiler) deler av meg som de ikke hadde noe som helst mulighet til å vite om, da følerjeg langt inn i «hjerterota» at dette er både ekte og vakkert. IoPT har hjulpet meg på så mange områder i livet mitt, det har nok tatt noen år og jeg må være så ærlig å si at noen av prosessene,i etterkant har vært både tøffe og harde. Men når en kommer videre er det ingen tvil om at det har gitt meg store, positive og varige endringer i livet mitt.

 

Et område som har tatt stor plass i livet mitt er barn, jeg startet min «karriere» som trillepike før jeg begynte på skole og siden jeg var så «flink og ansvarsbevisst» øktearbeidsmengden raskt i et nabolag fullt av småbarnsfamilier. Siden den gang har det alltid vært barn i livet mitt, både som jobb og fritid. Men min «driv» for å ta vare på barn sprang ut ifra en overdreven form forå beskytte alle barn rundt meg, jeg «måtte» passe på at de ikke ble skadet og at de var trygge. Om de gråt så følte jeg at mitt hjerte revnet og jeg gikk i stykker innvendig og jeg «måtte» bare ordne opp å gi trøst og varme så de kunne føle seg trygge og glade igjen.

 

Jeg ser jo nå i etterkant av det somhar blitt vist i konstellasjoner, at dette handlet om meg, det var min egen smerte og gråt som jeg ikke klarte å forholde meg til. De små barna jeg tok vare på - som hadde det så vondt- det handlet jo kun om min smerte som barn.For mange kan dette være selvfølgelig men det var det ikke for meg, jeg forstod det ikke og det tok mye plass, energi og ga mye smerte i hverdagene mine. Selv om det har tatt tid for meg å jobbe med dette temaet, så kan jeg i dag møtede samme situasjonene både privat og i jobb på en helt annen måte og fra et helt annet ståsted, det «trigger» meg ikke lenger nå som årsaken til reaksjons og handlingsmønstere har blitt synliggjort ogbearbeidet. Når jeg møter et barn som har det vanskelig nå i dag så er min reaksjon – hva er det som skjer her og hva kan vi gjøre med det. Det er så godt å kunne stå som en rolig, trygg og handlekraftigvoksen.

 

Det er mange flotte forandringer i meg som jeg kunne fortalt om, jeg skal ikke det her men jeg vil rette en stor takk til dere som har tattog tar utdanningen som terapauter. Dere gjør en så god jobb, samtidig som dere gir oss andre en mulighet til å finne frem til oss selv, å leve gode liv.

 

 Kvinne 50

DRAMMEN